Hovedside

Honning fra Italia.

Når du står med ett kilo honning i hånden, har biene samlet nektar fra 60 millioner planter. Kjenn på arbeidet som ligger i glasset. Gled deg over et naturens under som skaffer deg det ypperste av spise. Blomstermarkens gull.

Italia har en enestående, nomadisk birøkterkultur, et resultat av Italias mangfoldige natur.

 

Mellom Sicilias solfylte sitronlunder og blomsterengene opp mot Alpene er det en mangfoldig flora og klimatyper som gir grunnlag for stor variasjon i honningproduksjonen. Det har medført at i tillegg til multiflorale honninger med store smaksvariasjoner, har italienske birøktere utviklet over 20 forskjellige monoflorale honninger.

Monoflorale honninger er honninger som inneholder et lovfestet minimum av nektar fra målplanten, som skal være dokumenterbart basert på laboratorietester. Bikubene må derfor plasseres slik at biene trekker på "riktig" plante. Dette er mulig ettersom biene ikke kan trekke mer enn opp til 3 km fra kuben.

Monoflorale honninger er gjerne eksklusive og med helt spesielle smaker. I Norge har vi noen få slike honninger, der lynghonning vel er den mest kjente og karakteristiske.

 

I Italia er spennet mye større. De har Erica lynghonning, som minner mye om den norske. Sitrusfrukthonningene er lyse og syrlige. I den andre enden av skalaen finnes vi kastanjehonning, mørk, bitter og med smak av karamell. Så er det hele spekteret med urte- og blomster honninger. Solsikke, lavendel, rosmarin, timian, eucalyptus, rhododendron,…

 

Miele de Melata-honningdugg-honning - er et eksklusivt naturens under. Bier kan bare lage honnning fra blomstens nektar. Nei, ikke bare. Insekter som bladlus skaffer seg bladsaft fra trær ved å stikke hull i årene på bladene. Ofte blir det et overskudd som blir liggende igjen. Dette sekretet tar biene opp og gjør om til honning. Skogshonning - melata de bosco-er et eksempel på slik honning. Delikat til ost, nesten så bitter som kastanjehonning- en delikatesse. Hvem kunne tenke seg det med et slikt opphav?

 

Honning og bruksområder.

 

Honning på brød er vel det de fleste tenker på som bruksområde. Og en varm, nybakt fullkornskive med godt smør og Gammelost med lynghonning på er en norsk smaksopplevelse god nok for den fineste gourmet-restaurant, der det bitre i osten og honningens krydrete søtsmak går opp i en høyere enhet. En parallel er Italias mørke honninger som kastanje og skogshonning til ostebordet, og kanskje særlig blåmuggoster.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Men til brødet og i andre enden av skalaen; en forfriskende sitronhonning på frokostrundstykket. Honning i te er en klassiker, og et godt remedium ved gruggen hals. I England er honning nå godkjent som en mildt virkende hostemedisin. Honning i stedet for sukker løfter bakverket. En teskje eller to med honning i en marinade med olje, soyasaus og krydder får fram den gode kombinasjonen av søtt og salt på en røykt svinekam eller kalkun. Honning til sjømat? Lag en mariande av sitronhonning, lime, soyasaus, olivenolje og persille. Wok raskt reker i marinaden og servèr over La Campofilone Sitron-fettuccine en varm summerdag. På samme måte framhever honningen en vinaigrette, en dressing. Italiensk honning har en vid smaksvariasjon, et godt utgangspunkt for å utforske nye kulinariske bruksområder.

 

Norsk vs italiensk honning.

 

Norsk honning er av ypperlig produksjonskvalitet, men smaksvariasjonene er stort sett små og med lite karakter utover søtsmak, og produksjonen sørgelig liten. Dog er den norske lynghonningen i verdensklasse med sin særegne krydrede smak og fine konsistens. Produksjonen av lynghonning gir et viktig grunn til å opprettholde lyngheiene på vestlandskysten. På de karrige øyene har småbøndene med svedjebruk i årtusener holdt lyngheiene ved like med unge planter som har gitt rikelig med blomstring til biene og fôr til sau og lam, som har gitt et særpreget smaksfullt kjøtt. En nasjonal matkulturskatt.

 

Norsk honning hadde sin blomstringstid etter 2. verdenskrig. Da var det rasjonering på sukker og mange startet opp profesjonelt birøkt for å produsere et alternativt søtningsstoff. Med billig sukker og lite rekruttering har bransjen naturlig nok siden vært i nedgang. Nylig har det med økende interesse for honning og andre faktorer som lokalmat og miljøfokus vært en økning med birøktere, men felles for de fleste er at volumene er svært små. Norge er derfor mindre enn 50% selvforsynt selv med lavt forbruk pr. forbruker.

 

Importert honning fyller derfor en viktig funskjon både for å tilfredsstille eksisterende etterspørsel, og med sine store smaksvariasjoner bidra til å utvide bruksområdene og smaksopplevelsene og dermed øke volumet. Det siste er viktig også av miljøomsyn. Biene er avhengig av rein natur, og landbruket globalt er avhenging av bier for bestøvning av nytteplanter. Uten bier, er det antatt at planteproduksjonen vil falle med inntil 30%. Biens økonomiske verdiskaping som bestøver er mye høyere enn som honningprodusent, men også mer usynlig. Høy etterspørsel etter honning gir høy oppmerksomhet på biene og fokus på å ta vare på insektene og deres habitat, som skaper viktige ringvirksninger.

 

Utenlandsk honning har store kvalitetsforskjeller, og stikkprøver fra Mattilsynet viser at juks forekommer. Sporbarhet og mulighet til innsyn i produksjonskjede, trekkområder og laboratorietester er derfor viktige faktorer ved valg av utenlands honning.

 

Italia er et av verdens mest avanserte matproduksjonsland, så også for honningproduksjon. Landet er det i EU med prosentvis mest landbruksjord økologisk sertifisert, nesten 25%. Det betyr at en  konvensjonell honning kommer fra en bie som har hatt stor mulighet til å trekke på blomster som ikke er sprøytet med gift, og slik har gode levevilkår.Toll på italiensk honning er kr. 24,47/kg.

 

Økologisk vs konvensjonell honning.

 

Økologisk honning skal komme fra kuber som er plassert slik at biene skal trekke på viltvoksende planter. Det utelukker de fleste monoflorale honningene, ettersom de for det meste kommer fra dyrkede planter. I Norge er det bare lyng som er så utbredt at at det kan produseres en monofloral økologisk honning. Siden nektar blir samlet inn på en slik måte at det ikke kan fastlås at planten er dyrket økologisk, eller fra vill natur, er de ikke krav til at honningen skal komme fra økologisk sertifiserte planter. Kravene gjelder bruk av økologisk sukker som erstatningsfôr, forsiktig bruk av røyk under røkting og andre dyreverntiltak. Økologisk honning kan derfor være sanket inn fra konvensjonelle landbruksområder, og konvensjonell honning kan komme fra økologisk sertifisert landbruksareal. 

 

Krystallisering.

 

Noen honninger er helt flytende, klar, skinnende blank som kastanjehonning. Andre kan være faste, kornede, krystalliserte. Det er som det skal være og sier ingenting om kvalitetsforskjeller. Derimot forteller det om variasjoner i forholdet mellom sukrose og fruktose i nektaren fra målplanten. Mye fruktose, flytende eller lite krystalliserte honninger som solsikke, og vice versa som sitronhonning. Honning må også ha noe å krystallisere seg med, f.eks. mikroskopiske biter av voks. En kvalitetshonning skal derfor ha lite fremmedpartikler.

 

Råhonning vs honning.

 

Råhonning er honning som ikke er varmet opp over 47grader C. Og det er et viktig poeng! For blir honningen varmere, begynner de helsegode stoffene i honningen å brytes ned. Der er ikke store mengder-honning er mest sukker og vann-men der er et stort mangfold. Vi vet strengt tatt ikke hvor små mengder må være før de slutter å ha positiv effekt. Så hvorfor ikke ta vare på det som er. Vær derfor sikker på at det er råhonning du har.

 

Honning og helse.

 

Den empirisk baserte helsevitenskapen er unison i at de helsefremmende stoffene i honning er i så små mengder at det er tvilsomt at honning har helsefremmende effekt. Honning bør betraktes som sukker. Og det er et helsefremmende argument. For honning er søtere enn sukker. Så måles inntaket etter vekt, ikke volum, kan bruk av honning i stedet for hvitt eller brunt sukker redusere det samlede sukkerinntaket. Honning er så lidenskapelig godt at det øker livsgleden. Kanskje det er den fremste helseeffekten?

 

Honning, barn, gravide og ammende.

 

Honning kan inneholde botulisme-bakterier. Barn under ett år har ikke utviklet tarmsystemet til å uskadeliggjøre slike bakterier. Derfor må ikke de få honning, det kan føre til alvorlig sykdom. Gravide og ammende kvinner kan trygt spise honning. Bakteriene blir brudt ned og blir ikke med over i morkake og morsmelk.

Om birøkteren La Mieleria Rossi Novaro i Toscana.

 

 

 

 

Det begynte for 60 år siden da Rossi som en hobby begynte med birøkt i de hjemlige skogene i Casentina-fjellene, noen mil øst for Firenze. Her ble det samlet inn Melata de Bosco-honningdugg skogshonning, og monofloral honning fra kastanjetreet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Seinere ble selve foredlingen og tappingen flyttet helt sørvest i Toscana-til Grosseto. Og her var det nye muligheter til å samle inn gode honninger. Fra området der Maremma regionale naturreservat er-med en av Italias mest isolerte strender ideel for den som søker ro i Middelhavet-samles det inn Millefiori- tusen blomster honning-med kløver og solsikke som pregende arter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Store deler av Maremma var tidligere sumpmark og mye godt ubeboelig på grunn av malariamygg. For snart 80 år siden ble området drenert, og blitt til et stort landbruksområde. I solsikkeåkrene mellom Grosseto og Livorno, blir denne  honningen hentet inn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra åsene rundt Grosseto trekker biene på Erica lynghonning, og acasie-honningen som valnøtter, hasselnøtter og mandler blir lagt ned i kommer fra fjellkjeden Appenninene i området mellom Firenze og Bologna.

 

2000 kuber.

 

På denne nomadiske måten drifter La Mieleria Rossi Novaro over 2000 kuber.

Men det er ikke nok til å dekke etterspørsel. Bedriften har derfor inngått samarbeide med mindre birøktere, som får hjelp til logistikk, kvalitetskontroll, analysekapasitet og salg. Et eksempel på samarbeidet er monofloral sitronhonning fra Etnadalen på Sicilia. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Utvidet sortiment.

 

I dag er det sønnene Francesco og Stefano som driver firmaet. De har utvidet virksomheten til også produsere og hermetisere til kompotter og syltetøy. Produkt som fikenkompott med balsamico og chili er spennende følge til ostebordet, og utfyller kastanjehonning og skogshonning.

 

Familien har på to generasjoner skapt La Mieleria Rossi Novaro til en solid og godt organisert produsent av honning og annen italiensk lokalmat av høyeste kvalitet. En god samarbeidspartner å importere til Norge fra, med stort sortiment som gir gunstige priser, og evne til å dokumentere produktene, som gir trygghet for innhold og helse.

 

.